Radiostrømmer
Vi sender de fleste av NRKs radiokanaler på Internett i det åpne formatet
Ogg Vorbis og i MP3, over IPv4 og IPv6.
Strømmene kan mottas og spilles med de aller fleste mediespillere, uavhengig av datamaskintype og operativsystem.
Mottak og avspilling
Velg radiokanal til høyre, og trykk på Start-knappen (de andre valgene trenger du vanligvis ikke å bry deg om med én gang). Hvis du har et medieavspillingsprogram (f.eks. Windows Media Player, QuickTime Player, XMMS eller VLC) på maskinen din skal du etter kort tid høre radio i høy kvalitet.
Mer informasjon om bruk under forskjellige operativsystemer finnes her:
Hvis du vil kan du hente ned lista over alle MP3-strømmene her:
Valg av kvalitet
| MP3 | Ogg Vorbis |
|
|---|---|---|
| Høy | 128 kbit/s | 172 kbit/s |
| Middels | 56 kbit/s | 128 kbit/s |
| Lav | 24 kbit/s | 56 kbit/s |
Radiokanalene sendes i to formater, og for hvert format kan du velge blant tre bitrater (se oversikt). Hvis du har en nettforbindelse med lav kapasitet (f.eks. ISDN, eller ei linje du deler med mange andre) lønner det seg å velge en lavere bitrate. Kvaliteten på lyden blir i så fall noe dårligere.
En Ogg Vorbis-strøm gir bedre lyd enn en MP3-strøm med samme bitrate.
Formater
Både MP3 og Ogg Vorbis er standarder for lossy komprimering av lyd. Lossy komprimering er svært effektiv fordi den utelater lyd som menneskelige ører (og hjerner) vanligvis ikke oppfatter.
MP3 (MPEG-1/-2, audio layer 3) er utviklet av MPEG-konsortiet, og er patentbelagt. MPEG-lyd brukes f.eks. i digital radio (DAB) og for fjernsynssendinger over satelitt (DVB), og kan spilles av svært mange bærbare musikkspillere (som f.eks. iPod).
Ogg Vorbis (ofte bare kalt Ogg) er utviklet av Xiph.org, og ikke underlagt noen patenter. Formatet kan derfor brukes fritt og gratis i tilfeller der bruk av MP3 er strengere begrenset. Ogg Vorbis er en nyere (og stort sett bedre) standard enn MP3, men støttes ikke av like mange programmer eller maskiner.
Les mer på Wikipedia:
Distribusjonsmetoder
Data sendes vanligvis over Internett som unicast: Hvis du ber webbrowseren din om å hente et dokument vil det blir opprettet en forbindelse mellom datamaskinen din og serveren dokumentet ligger på, og forbindelsen vil bare bli brukt av deg.
 |
 |
| Unicast | Multicast |
Unicast er en god løsning så lenge bare én person (eller maskin) av gangen er interessert i en datamengde. Hvis dataene det er snakk om f.eks. er en TV- eller radiosending er det lite effektivt å sette av helt separate forbindelser til hver seer eller lytter. Multicast løser dette problemet ved at datastrømmene automatisk forgreines i nettet, slik at distribusjonen blir langt mer effektiv.
Multicast støttes fremdeles bare sporadisk i den kommersielle delen av Internett (dvs. hos kommersielle nettleverandører), men er ofte tilgjengelig i hele UNINETT, og mange andre akademiske nett i resten av verden.
Du kan teste om nettet du er på støtter multicast (dvs. at multicasttrafikk slippes inn fra og ut til Internett) her. Hvis resultatet er negativt bør du kontakte nettleverandøren din og melde din interesse for fungerende multicastrouting.
Les mer om multicast her:
IP-protokoller
Internett har gjennom hele sin eksistens vært basert på versjon fire av IP-protokollen (IPv4). IP sørger for den grunnleggende kommunikasjonen mellom maskiner på Nettet.
Selv om IPv4 fremdeles forholdsvis godt, inneholder protokollen viktige begrensninger (f.eks. mangel på IP-adresser for maskiner). Det er derfor blitt utviklet en arvtager, IPv6, som med tid og stunder vil gi et mer velfungerende globalt nett.
IPv6 er fremdeles ikke særlig utbredt i Norge, Europa eller USA, men vokser raskt i Asia. Alle tjenestene våre er tilgjengelige over IPv6.
Les mer om IPv6 her: